Hvor mange som deltar i en spørreundersøkelse har alt å si for spørreundersøkelsens troverdighet, eller pålitelighet, dvs dette står i forhold til hvor mange personer som finnes i den totale populasjonen. Om du har 200 kunder, så er "den totale populasjonen" i en kundeundersøkelse 200.
Populasjon: 200 | |
Konfidensnivå: 95% | |
Antall svar | Feilmargin |
2 | +/- 68,9% |
10 | +/- 30,2% |
20 | +/- 20,8% |
40 | +/- 13,9% |
60 | +/- 10,6% |
80 | +/- 8,5% |
100 | +/- 6,9% |
120 | +/- 5,7% |
140 | +/- 4,5% |
160 | +/- 3,5% |
180 | +/- 2,3% |
200 | +/- 0,0% |
Dersom du har 200 kunder og det bare er 20 kunder som avgir svar i undersøkelse, da opererer du med en feilmargin på hele +/- 20,8%. Om 100 kunder svarer på undersøkelsen, ja, da er feilmarginen redusert til 6,9% (se tabell under).
Hva vil dette si i praksis? Det beskrives best med et eksempel: Sett at bedriften din har 200 kunder. Dere ønsker å gjøre en kundeundersøkelse, ett av spørsmålene er "Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med leveringstiden på produktet?" Svarskalaen er f.eks. fra 1 til 10, hvor 1 er 'Særdeles misfornøyd' og 10 er 'Særdeles fornøyd').
Sett at bare 20 av disse 200 kundene svarer på spørreundersøkelsen og at (det målte) gjennomsnittet er 5,0. Da vil feilmarginen altså være +/- 20,8% (fordi det er så få som har svart). Fordi feilmarginen er så stor, så kan dere ikke være sikre på om snittet egentlig er 5,0. Det dere kan være sikre på er at snittet på dette spørsmålet ligger et sted mellom ca 2,9 og 7,1 (altså 5,0 +/- 20,8%) - og det er et svært usikkert, eller lite pålitelig resultat.
Om 100 kunder svarer på undersøkelsen, da kan dere være sikre på at snittet ligger et sted mellom 4,3 og 5,7 - altså et mye mer pålitelig resultat.
Nedenfor finner du et eksempel på ulike feilmarginer i en undersøkelse hvor populasjonen teller 100 personer, hvor henholdsvis 5, 20 og 80 personer har avgitt svar. Spørsmålet har svaralternativer i en 5-poeng-skala fra "helt uenig" (1) til "helt enig" (5).
Konklusjon: Svært høy usikkerhet, svært liten nøyaktighet og dermed liten troverdighet/pålitelighet. I praksis er spørreundersøkelsen til ingen nytte.
Konklusjon: Fremdeles høy usikkerhet, liten nøyaktighet og dermed liten troverdighet/pålitelighet. I praksis er spørreundersøkelsen til liten nytte.
Konklusjon: Høy sikkerhet, god nøyaktighet og dermed relativt stor troverdighet/pålitelighet. I praksis er spørreundersøkelsen til stor nytte og beslutninger kan tas på grunnlag av undersøkelsen.
Forholdet mellom svarprosent og feilmargin er ikke lineært, dvs om du øker populasjonen så vil du ikke få samme forholdet mellom svarprosent og feilmargin som vist i eksemplene ovenfor.
I de to tabellene til høyre ser vi at i en spørreundersøkelse hvor du har en populasjon på 200 kvinner/menn så trenger du 100 avgitte svar for å oppnå en feilmargin på ca 7% (jo lavere jo bedre). Øker vi populasjonen til 20.000 kvinner/menn, trenger du ikke 10.000 avgitte svar for å oppnå det samme, det holder med 200 avgitte svar.
Regelen er: jo lavere populasjon, jo relativt høyere svarprosent trenger du for å få et nøyaktig, og dermed mer pålitelig, resultat.
|
|